en annen Han
Jeg kjenner at jeg ekstremt spent på hva som skal skje når vi møtes. Jeg føler en slags avmakt. En ubeskrivelig tiltrekning. Vi har møttes flere ganger tidligere, du og jeg. Uten at det har skjedd så veldig mye. Jeg klarer ikke i dag å huske hvem av oss som har stoppet den andre i tide. Stoppet den andre før vi gikk for langt. Jeg vet at denne gangen kommer du til å fortsette. Du kommer til å holde meg fast, slik jeg elsker at du gjør det. Du kommer til å distrahere meg slik at jeg glemmer å tenke på andre forpliktelser jeg har i livet. Jeg glemmer det ordinære når jeg er med deg. Det er som om du sletter min evne til å tenke, til å ha samvittighet eller til å kunne elske andre enn deg.
Med deg er det som om jeg entrer en utopisk boble, der bare vi to eksisterer og når jeg omsider skilles fra deg igjen, trer ut av boblem vår, er alt glemt. Eller i det minste lukket og låst. Jeg eier ikke dårlig samvittighet eller anger på det som da har skjedd mellom oss to. Det som har skjedd er lov, siden det har skjedd ett helt annet sted, i et helt annet liv og i en annen verden.
http://app.weblogg.no/index.bd?fa=tb.add&id=3397031